Fotballfaglig Teaterprolog #5: Lidenskap, kjærlighet og amatørskap

Onsdag 9. september 1981. Norge møter England på Ullevål. En kamp som i norsk sammenheng har skrevet seg inn i fotballhistorien.

Norge slo selveste England, fotballens stormakt, 2-1. På banen stod et norsk lag satt sammen i stor grad av vanlige, arbeidende mennesker. I mål stod Tore Antonsen, en montør fra Hamar, en mann som ifølge ryktene tok toget til Oslo S og trikken videre til Ullevål for å spille kampen.

Seieren ble et bilde på den gryende optimismen og velstanden i Norge. Vi var på vei inn i jappetiden. Oljen var funnet og samfunnet i endring.

Etter kampen dro Antonsen hjem til Hamar og møtte på jobb tidlig neste morgen. Til forskjell fra dagens gjennomprofesjonaliserte, pengesterke fotball var dette en tid da mange av spillerne kombinerte landslagsspill med ordinært arbeidsliv. Spillerne var beundret, men det å spille for Norge innebar ikke de store økonomiske gevinstene eller samme type kjendisstatus som landslagsspillerne nyter i dag.

Slik Mickaël Correia skriver i A People’s History of Football (2023/2018) er fotballens historie nært knyttet til arbeiderklassen. Mange av de tidlige klubbene i Europa vokste frem rundt industri, transport og havner. Spillet bar med seg verdier som kollektiv innsats, disiplin og utholdenhet. Muligheten for sosial mobilitet eksisterte, men uten at tilknytningen til lokale fellesskap nødvendigvis ble brutt. I dag er den profesjonelle fotballens rammer annerledes. Landslagsspillere inngår i en profesjonell og kommersiell struktur med agenter og sponsorer. Publikum forholder seg i større grad til spillernes prestasjon, profesjonalitet og verdi i et internasjonalt marked.

Fremstillinger av fotballspillere og supportkultur har vært tilbakevendende elementer i kunstnerskapet til teaterkompaniet Vinge/Müller. Fotballkatedralen som ble laget til forestillingen Panini-BoysRoom (2018) var en storslått, håndtegnet hyllest til tradisjonen med fotballklistremerker, -kort og samlealbum. I Peer Gynt, deres nyeste forestilling som ble vist på Volksbühne i Berlin, var et stort tablå med spillere fra den berømte kampen mellom Norge og England det første publikum møtte når de ankom teateret. Øverst på bildet stod det The Battle of Gier nach Geld vs Passion Spiel & amateur. Bildet fremstiller amatørspillere og verdensstjerner side om side og sammen med populærkulturelle og storpolitiske symboler på tidsånden, alt fra Kit Kat og Japp-sjokolade til håndgranater og avkuttede lemmer.

det profesjonelle, kommersialiserte og det folkelige, idealistiske.

En av spillerne fra dette bildet er målvakten Tore Antonsen som møter Jørgen Knudsen til denne samtalen. Og ikke bare for å snakke om fotballkampen.

For i 1981 handlet kampen ikke bare om Norge mot England. Det var også et bilde på spenningen mellom ulike idealer: det profesjonelle, kommersialiserte og det folkelige, idealistiske.

I den første fotballfaglige teaterprolog spurte vi hva det er som fenger så mange med fotball og teater. Det ble en samtale mellom den profilerte midtstopperen og ekspertkommentatoren Yaw Ihle Amankwah, journalisten i Josimar Lars Johnsen og teatersjef Jørgen Knudsen.

Omdreiningspunktet til den andre samtalen var ytringsklima, ytringsrom og ytringskultur. Dette er forhold som berører både teateret og fotballen. Samtalen ble gjennomført av direktøren på Norsk teater- og orkesterforening Morten Gjelten, daværende administrativ leder på Black Box teater Roger Karlsen og fotballpresident Lise Klaveness. Klaveness’ offentlige innsats under den internasjonale fotballkongressen, og særlig talen i Doha, står som et tydelig eksempel på bruk av ytringsfrihet til å utfordre maktmisbruk, undertrykking og korrupsjon.

Den tredje samtalen, som også finner sted i vår, er et møte med forbundsleder for Norske Dansekunstnere Live Jackson Rosenvinge, og tidligere fotballspiller Ingrid Camilla Fosse Sætre og Karianne Gulliksen fra Idrettens karrieresenter om framtidens scenekunstnere og idrettsutøvere, eller bare om framtiden. De skal blant annet sette søkelyset på utfordringen som mange kvinnelige fotballspillere står ovenfor når de ikke lenger er førstevalg på laget. Det kan kjennes ut som om karrierehøyden kommer tidlig i livet. Lignende utfordringer kan scenekunstnere og kanskje spesielt dansekunstnere komme til å stå ovenfor i løpet av sine kunstnerskap.

Initiativet ble startet av teatersjef (og eks-målvakt) Jørgen Knudsen og teaterkunstner (og eks-høyreving) Vegard Vinge.

I samtaleserien ‘Fotballfaglig teaterprolog’ retter vi blikket mot problemstillinger som scenekunsten og fotballen har til felles. Fotballbanen og teaterscenen er arenaer for store gester, overraskelser og spenning som samler et forventningsfullt publikum. Her møtes lidenskap og analyse, og fellesskap oppstår – samtidig som store spørsmål av samfunnsmessig betydning spiller seg ut.