Norsk Dramatikkfestival

12. og 13. juni på Dramatikkens hus

Av Ida Fugli.

Noen forsøk
på å forstå
hvordan det henger sammen
alt sammen
og hvordan det kunne gå som det kunne gå

- utdrag fra «Angerboda»

I Ida Fuglis «Angerboda» blir vi invitert inn i tettstedet Fettestad. Vi møter tre tenåringsjenter, med navn etter nornene - skjebnemakter fra norrøn mytologi – som prøver å nøste i en selvmords bølge som har rammet hjemstedet. Unge gutter går under og forsvinner, og jentene er nær ved åmiste oversikten over begravelsene de har vært i. De gamle mener bygda er forbannet, at dødsfallene er hevn for gammel urett begått mot et Redwood-tre. Så hver vår må treet, som fikk navnet Angerboda, slukke tørsten med livet til en av bygdas rotløse gutter. Mens uroen vokser forsøker jentene og forstå forbannelsen som har rammet bygda; de fordrukne foreldrene, dopet, selvmordene. Og snart kommer hundreårsflommen.

«Angerboda» er en flerstemt tekst om tap og håpløshet, med klang av både heimstaddiktning og mystisk skjebnedrama. Det er en fragmentert fortelling om tap, en sorgmosaikk, men ikke uten betydelig humoristisk snert.

Stykket presenteres i en iscenesatt lesning i samarbeid med Dramatikkens hus. Visningen etterfølges av en samtale med dramatikeren

Av Hans Petter Laberg.

Tom: Du ser deg rundt. Det er noe med hvordan du gjør det. Det er ikke det at du ikke kjenner deg igjen, det er mer som om du aldri har vært her før.
​​Og så stanser du.

Maren: ​​Her?

Tom ​​Ja.

Maren: Akkurat her? Helt nøyaktig?

Tom: Omtrent.
​​Det er ikke viktig.
​​Du stanser.
​​Nei, du bråstanser.

Maren: Jeg kan ikke huske hvorfor.

Vi møter Maren som har kommet tilbake til stedet hun bodde før, når hun ser igjen Tom og senere Robert, mennesker hun ikke har sett på lenge. Det er tydelig at Maren er både tiltrukket og frastøtt av de menneskene hun tidligere har hatt nær kontakt med, både gjennom det hun sier og det hun ikke sier. En fest i fortiden oppleves som et anker som binder dem alle sammen. For hva hendte egentlig på den festen?

Søken etter intermenneskelig tilknytning, men også tilknytningen til sin egen fortid og framtid belyses på kaleidoskopisk vis. Hvem gjør oss til hvem vi er og hvordan forholder vi oss til vår egen historie og i hvor stor grad kan vi styre hvem vi er og blir?

«Bare meg» er en tekst som blander det episke med det situasjonelle, det konkrete med det gåtefulle og det distanserte med det emosjonelle. Teksten er utydelig, flyktig, fragmentert, slik minner ofte kan være, men er også krystallklar og sterk, som noe man ikke klarer å gi slipp på.

Stykket presenteres i en iscenesatt lesning i samarbeid med Dramatikkens hus. Lesningen etterfølges av en samtale med dramatiker.

Av Marthe Reienes.

Sprengd ut av eit muggent egg,
klekt ut av ein ròten kokong.
Nokon trykka på feil knapp på den store maskina. Var det gud, den jækelen?
Eller var det meg?
Blås ein gnist inn i noko dødt,
gjer det levande.

- utdrag fra «Traven»

«Traven» tar form som et scenisk dikt i syv deler som kravler og kryper gjennom et tentakletespråklig landskap mettet med referanser som spenner fra det greske til det gotiske på en ferd fra Rogaland til Skottland – letende og borende inn i forholdet mellom mor og avkom.

Som i en feberfantasi kveiles, åles og vrenges det frem en tekst hvor barnet fremstilles som noe heslig og plagsomt og morsrollen som noe konfliktfylt og befriende uromantisk. Lengselen etter den man en gang var er sterkt til stede i denne semi-mytiske manifestasjonen av de mørkere sidene av morskapet.

Traven er en kompleks teatertekst med språklig særpreg og en uforutsigbar poesi. Humoristisk, overraskende og nesten uforståelig vikles vi inn i refleksjoner om liv, død, skapelse og ansvar. Skjelvende og eksplosivt har Reines skrevet frem en utfordrende tekstflate med rytmisk og scenisk potensial som utfordrer klassiske kriterier for god dramatikk - om ullent opphav og dyp tilknytning, hvor døden står like sterkt som fødselen.

Stykket presenteres i en iscenesatt lesning i samarbeid med Dramatikkens hus. Lesningen etterfølges av en samtale med dramatikeren.

Kortlista - Norsk Dramatikkfestivals finalekandidater

med Erlend Rødal Vikhagen, Stian Kristensen og Benjamin Andersen

Norsk Dramatikkfestival presenterer utdrag fra tre teatertekster som juryen diskuterte på oppløpssiden til årets festival.

«Det som er viktig» av Erlend Rødal Vikhagen

«Varsla» av Stian Kristensen

«På kanten av et stup» av Benjamin Andersen

Arrangementet presenteres samarbeid med Dramatikkens hus. Vi får utdrag fra de tre tekstene etterfulgt av en samtale med dramatikerne.

Sted: Dramatikkens hus

Norsk Dramatikkfestivals fagprogram

Norsk Dramatikkfestival vil også inneholde et fagprogram bestående av blant annet mesterklasser, presentasjon av unge talenter, samtale om ny dramatikk etc. Detaljert program kommer.