Teltet som rommer det hele

Teltet som rommer det hele

Man hører ofte om forestillinger som har spilt for fulle hus. Men forestillingen ”Minnenes Museum” av NIE Teater spiller for fulle telt.

Turistsesongen er i gang i Oslo, og norsk vårregn stopper ikke besøkende i å se byen. Nationaltheatret er et obligatorisk skue en søndag formiddag. Turistgrupper ikledd fargesprakende heldekkende regnkåper haster forbi teateret. Noen stopper opp og tar noen kjappe bilder av Henrik Ibsen-statuen og Nationaltheatret. Flere betrakter litt nølende, men entusiastisk, den store grå presenningen som dekker størstedelen av plassen foran teateret. De tar noen bilder av det også, sånn for sikkerhets skyld.

Minner og håp

Det er selvsagt ikke en presenning som ligger på bakken, men det som etter noen timer hardt arbeid skal bli et telt, som senere skal romme forestillingen og installasjonen ”Minnenes Museum”: 

Markus tar livet sitt. Det er den brutale, men reelle hendelsen forestillingen sentrerer rundt. Men han blir ikke helt borte likevel, han lever gjennom andres minner om han.

   ”Minner kan fungere som en slags bro til håp for mennesker, gjennom minner kan man overleve sammen.  Sånn sett handler mer om de etterlatte, de som sitter igjen med alle minnene om han,” forteller regissør og kunstnerisk leder Kjell Moberg.

     Markus bror, hans lærer og venn, og hans første kjæreste rekonstruerer hendelser og opplevelser, sånn de husker det. Det er ikke nødvendigvis sånn det virkelig var, men det er det de sitter igjen med. Scenene utspilles med Markus, han er ikke kun en de forteller om.

    ”Markus forteller selv publikum at han er død, så det ligger ikke noe spenning i det. Vi har ønsket å skape en forestilling hvor publikum blir med og koser seg, for det er masse humor i forestillingen.”

Foto: NIE

Gjestet Broadway

Når ”Minnenes Museum” gjester Heddadagene har de over 400 forestillinger bak seg. Siden premieren i 2012 har de besøkt tjue land. Lengst unna var New York da de gjestet Broadway. I tre uker spilte de på New Victory Theatre.

   ”Scenografien er et rom i seg selv, så vi kan spille i alle mulige lokaler. Tanken med teltet er å kunne flytte forestillingen til de uvanlige stedene, i skogen f.eks.”

   Eller midt i Oslo sentrum. 60 personer er tilknyttet NIEs produksjoner, og Moberg forteller om et sterkt samhold. Når teltet settes opp, er det bla. skuespillere og regissør som klatrer på stiger og knytter tau. I pøsregn, mens turistene knipser bilder og diskuterer på diverse språk. Ett språklig fellesskap ”Minnenes Museum” inngår i. Med internasjonale aktører blir forestillingen spilt på norsk, engelsk og tsjekkisk, akkompagnert av en belgisk musiker.

Et refleksjonsrom

Kontrasten er stor fra den ene dagen til den andre. På mandag skinner solen. Det er like folksomt foran Nationaltheatret, men i dag haster ikke folk forbi. En stor gjeng har samlet seg foran teltets åpning, under fargerike vimpler. Forestillingen er helt utsolgt, og 70 publikummere blir ønsket velkommen inn av skuespiller Dagfinn Tutturen.

 Når et liv opphører oppstår det gjerne et tomrom. Da forestillingen var over reiste publikum seg etterhvert, og forsiktig begynte de å undersøke installasjonen som tok form rundt dem, og rommet ble igjen fylt. I stillhet, og litt tettere inntil hverandre, gikk de rundt- i minnenes museum.

Av: Lotta Rygg

Foto: NIE

”Minnenes Museum” ble spilt for fulle telt under Heddadagene, mandag 12. Juni

NIE

Regi: Kjell Moberg

Scenografi: Katja Ebbel Fredriksen

Teknisk: Jan Sháněl, Vojtěch Švejkar

Utøvere: Helder Deploige, Kieran Edwards, Guri Glans, Iva oberg, Dagfinn Tutturen